I følge Arbeidstilsynet skal arbeidsgiver sikre at arbeidstakere er vernet mot radoneksponering. Etter arbeidsmiljøloven § 3-1 har arbeidsgiver plikt til å kartlegge, vurdere risikoforholdene, utarbeide planer og iverksette tiltak for å redusere radoneksponeringen. Kartlegging av radon gjøres med en måling med bruk av sporfilmer eller elektronisk måleapparat i lokaler opp til 3. etasje. I etasjer over dette er det lite sannsynlig med høye radonnivåer.


Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 7-1 siste ledd og intern-kontrollforskriften § 5 pkt. 6 pålegger arbeidsgiver å kunne dokumentere at det er foretatt en risikovurdering i virksomheten. Etter kartlegging og måling skal derfor arbeidsgiver sørge for at måleresultatene beskrives i en rapport.


Arbeidsgiver skal ha kjennskap til radonnivået i de lokaler og områder hvor ansatte oppholder seg og ha kunnskap om hvordan radon kan påvirke ansattes helse.


Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) anbefaler at radon måles regelmessig, ca hvert 5. år og alltid etter ombygginger eller ved endringer som kan påvirke radonnivået.


Radonreduserende tiltak skal iverksettes dersom radonnivået overstiger 100 Bq/m3 (tiltaksgrense) og radonnivået skal ikke overstige grenseverdien på 200 Bq/m3 etter det er gjort tiltak. Hvis arbeidsgiver er leietaker og har ingen mulighet til å kunne iverksette nødvendige tiltak kan Arbeidstilsynet rette krav direkte til utleier av bygget, jf. Arbeidsplassforskriften. I mange leieforhold er dette ansvaret definert i leieavtalen.


Radon i inneluft er regulert i Arbeidsmiljøloven, Strålevernloven, Folkehelse-loven og Plan og Bygningsloven med forskrifter.